Oktober 2005

30. oktober: "Død" og trening...

På fredag ble dataskjermen sort. Helt sort... Jeg prøvde det meste, akkompagnert med en del nordnorske gloser. Ingenting fungerte... Så da gjorde jeg som jeg ofte gjør når PC'n streiker. Jeg ringte Tora. For hun som sitter ett par mil sør for Nordland (Aust-Agder) vet selvfølgelig hva som feiler min PC ;-) Og jaggu fikk hun ikke rett denne gangen også... Så nå har jeg holdt begravelse for skjermkortet.... Enn å ryke sånn etter bare 7 års tjeneste...

Ragga har begynt å få en bedre forståelse for ordet stå. I dag kjørte jeg momentet på plenen hos foreldrene mine og det var nok at jeg visket ordet, Ragga sto som en påle, ingen steging :-) Fot er fremdeles fin. Innkallinga er bra. Hopp o/hinder har vi ikke fått trent på. MEN ligg må gjøres noe med. Han legger seg, men skjevt. Av og til veldig skjevt, nesten i vinkel, så her må det nok pirkes ja... hurra... 

 

24. oktober: Vi er i live ;-)

Snøen kom til Stordalen i dag, og jeg har fått "ny" valp. Dyret oppfører seg i alle fall ikke som om han skulle være 2,5 år og "nesten voksen". Han hopper og spretter på bakbeina, når han ikke leker plog da... morro med alt det hvite :-) 

Ragga har vært hos vet og fått sprøyte i dag... det var ikke gøy, han slapp til og med en fis på vet kontoret. 
Dyret begynte å klø for godt over en uke siden, og i alle fulle fall at det kanskje kunne være reveskabb har han fått to sprøyter. Og ingen kontakt med andre hunder, stakkar, nesten bare vært i Stordalen, og her skjer det ikke så mye for en nyskjerrig liten fyr..."Padlingen" med "lam" bakpart rundt stuebordet pga kløe på magen er han sluttet med, så noe godt kom jo ut av de sprøytene. 

Ellers har vi trent meget lite... en del økter med fri ved fot, og han sitter som klistret. Sitt og bli (50-100 m). Gå bak; meget praktisk når en ikke helt vet hva som befinner seg på andre siden av en bakketopp og lign. En del avstandskommandering; jeg sitter i sofaen og han er på finkjøkkenet; sitt, ligg og stå. Utrolig hva man kan få ham til å gjøre når en har bacon utgått på dato liggende på stuebordet :-)

Ragga har fått en ny hobby; sjonglering med metallskål ute. Den skal ikke stå på bakken nei... her skal det kastes og balanseres, hoppe på bakbeina med skåla i munnen og "rush" rundt huset. Han kan til og med finne på å avlevere den. Antakelig i ren vanvare.... Det spørs om jeg ikke bør investere i en metallapport...

Pøbelgjengen er redusert til fire, men "Minsten" er fremdeles med. De har funnet ut at vinteren er kommet så nå starter de "kampen" om huggestabben (der solsikkefrøene ligger) først i 07.30 tia, i stedet for 05.30. Snøen bringer mye godt med seg ;-) 

 

8. oktober: Konkurranse...

Etter 2 dager med omgangssyke var vi på RTBK i dag for å konkurrere.

Jeg har en masse å trene på. Ragga gjør sitt beste, når han bare er på nett, mens jeg ødelegger :-( 
Jeg ble imponert over fellesdekken, når en tenker over hvor mye forstyrrelser det var der: Den andre hunden fulgte etter eieren sin, to biler suste forbi på hver sin vei, saga på sagbruket ble startet, og til sist den andre hunden inviterte til lek med høylytt bjeffing. Ragga lå helt til han ble invitert til lek, da satte han seg opp og kom tuslene, men da var tiden ute iflg. dommeren, derfor 8 :-)

Jeg må nok trene masse til desember. Da har vi tenkt oss over fjellet for å prøve...

 

1. oktober: Trening...

Var på RTBK og trente i dag. Gikk ikke så verst. Tok hopp o/hinder ett par ganger. Ragga har hatt en tendens til å springe fra meg mot hinderet (å hoppe er kjempegøy), samt forsvinne med nesen i bakken etter hinderet. Men etter ett par repetisjoner (den første med bånd), med servering av godis rett etter hinderet ved fot ser det ut som det har gått opp ett lys for dyret.

Fikk også tatt en "psykodekk-light" på RTBK, som gikk kjempebra. Han er så dyktig :-) Når vi bare er enig om at han skal legge seg da...
Neddekk når jeg står i front er ikke noe problem, men så snart jeg havner på siden av ham virker han å bli ganske så tunghørt. Ragga er en meget myk hund, så jeg har fundert en del på hvordan jeg står når jeg kommanderer. Jadda, jeg bøyer meg mot ham, og gjerne litt over...ikke rart at han ikke vil legge seg da. Så nå prøver jeg med litt knekk i knærne i stedet, og det ser foreløpig ut til å fungere bedre.