Født: 9 februar 2003
Ragga...
...eller Raggamuffin som han egentlig heter, hentet jeg i Bodø 3 juni 2003.
Han var den eneste brindle i et kull på 10, 3 1/2 mnd og allerede da en
"filosof".
Oppdretteren kalte ham en liten Ferdinand. Noe som egentlig er helt forståelig
for de som har sett ham på sommeren,
etter at løvetannen har begynt å få
gule blomster.
En av favorittsyslene hans er nemlig å sitte, gjerne i skyggen av et tre,
smågumlende på løvetannblomster,
mens han kikker ettertenksomt ut i lufta.
En annen "hobby" er beiting i naboens åker... Ikke fordi han er
dårlig i magen, men fordi han liker gress.
Ikke alle typer gress naturligvis...
han har da smak må vite...
Eller kanskje han ikke har smak? Favoritten hans blant "godis" har
fått meg til å lure.
Favoritten er nemlig tyggedrops med solbærsmak. Men de må være tygd litt før
han får de, ellers er de ikke like gode...
Sjønn det, den som kan...
Ifølge "rasestandarden" skal Ragga være en ganske stille hund,
uten mye lyd. Noe jeg så på som meget positivt ved rasen, siden jeg har vært
vant med en god del schäfersutring med gammelhunden. Ragga har IKKE lest
"rasestandarden"!
Han "prater" og "mumler" i hytt og pine.
Bortsett fra på utstillinger, der vræler han. Du leste rett. Han vræler,
ingen uling her nei, vræl skal det være.
Noe som som regel skaper en god del latter hos de som befinner seg i
nærheten...